Lysstoffrør og sparepærer inneholder verstingstoffet kvikksølv – noen tusendels gram som må være der for at de skal virke. Kvikksølv er et meget giftig stoff, men det er trygt å bruke disse lyskildene så lenge kvikksølvet befinner seg inne i dem.
Glødepæren er snart historie – de siste glødepærene forbys i 2012. Årsaken er at de er bruker mye strøm sammenlignet med alternativene. Det fins tre tilgjengelige alternativer i dag: halogenpærer, sparepærer (også kalt kompaktlysrør) og LED-pærer.
EE-avfall
På grunn av kvikksølvet, er det viktig at lysstoffrør og sparepærer ikke kastes i søpla, men leveres inn som elektrisk/elektronisk avfall (EE-avfall). Du kan leveres dem gratis i enhver butikk som selger slike, og du behøver ikke ha kjøpt dem der.
Dersom du knuser en sparepære eller et lysstoffrør
Er du uheldig å knuse lysstoffrøret eller sparepæren, er det viktig at du samler opp alle rester. Folkehelseinstituttet mener det mest effektive er å bruke feiekost (og støvsuger dersom pæra knuser på et gulv med sprekker, tepper etc). Det oppfeide avfallet (og støvsugerposen) samles opp i en tett pose eller annen beholder og leveres som farlig avfall. I mellomtiden bør det settes ut, men godt utenfor rekkevidden til barn og dyr.
Lysrørarmaturer med PCB
Større lysrørarmaturer fra 1965–80 har en kondensator som inneholder den svært skadelige miljøgiften PCB som er forbudt i dag. Kondensatoren er en metallbeholder, som regel sylinderformet og 5 cm eller lenger, som sitter inne i armaturen. Den synes som oftest ikke fra utsiden og må ikke forveksles med tennspolen.
Armaturer brukt i boliger har vanligvis ikke kondensator, men de kan forekomme i armaturer i kjellere eller garasjer. Disse skulle vært skiftet ut, men det er fortsatt en del kondensatorer som ikke er fjernet. Det er viktig at du leverer inn disse som farlig avfall.
