De forbrukerproduktene som inneholder bisfenol A, har ikke ingrediensliste, men plastprodukter har ofte en egen merking. Hvis produktet er merket med 03, er det laget av PVC. Hvis det er merket med 07, kan det være laget av polykarbonat.
Andre navn på stoffet er:
- 4, 4’-isopropylidendifenol
- 4, 4’-(1-metyletyliden)bisfenol
Hvorfor er det farlig?
Bisfenol A (BPA) er klassifisert som skadelig for øynene, irriterende for luftveiene, allergifremkallende ved hudkontakt, og kan skade evnen til å få barn. Stoffet kan være hormonforstyrrende og er skadelig for livet i vann.
Hvorfor brukes stoffet?
BPA er den viktigste byggesteinen i polykarbonatplast (en type hardplast). Stoffet finnes i enkelte typer PVC som herder, katalysator, bindemiddel og for å stabilisere kjemiske forbindelser i plasten. BPA finnes også i ulike epoksyprodukter.
Hvor kan du finne stoffet?
- Polykarbonatplast (blant annet i tåteflasker og smokker (ikke sugedelen))
- Elektriske og elektroniske apparater
- Medisinsk utstyr
- Transportmidler
- CD-plater
- PVC (blant annet i gulvbelegg, leker og reiseartikler)
- Epoksyprodukter (blant annet maling, lim, lakk og fugefrie gulv)
- Hermetikkbokser med epoksylakk
- Selvkopierende papir, for eksempel kassalapper
EFSA, EUs vitenskapskomité for mat, har nylig gjort en risikovurdering av BPA. Hovedkonklusjonene til EFSA er at det ikke finnes grunnlag for å endre dagens grenseverdier for BPA i matkontaktmaterialer av plast. Tåteflasker med BPA har vært forbudt å selge i EU fra 1. juni 2011 fordi det er noe usikkert om BPA kan ha en negativ effekt på utviklingen av nervesystemet hos små barn. EU-kommisjonen vil at denne usikkerheten skal komme forbrukerne til gode. Mattilsynet har vedtatt det samme forbudet i Norge.
Andre som skriver om dette:
