Gå direkte til innhold Gå direkte til hovedmeny

Sju viktige spørsmål og svar

Mange av de produktene vi bruker og omgir oss med til daglig, inneholder stoffer som kan være skadelige for miljøet og helsa vår. På Erdetfarlig.no har vi valgt å konsentrere oss om de 14 verste stoffene som finnes i forbrukerprodukter på det norske markedet.

 

Hvorfor er noen kjemiske stoffer farlige?

Det finnes en enorm mengde ulike kjemiske stoffer – også i vanlige forbrukerprodukter. Noen av disse vet vi at er farlige for helse og miljø.

Vi tåler som regel små doser kjemiske stoffer uten å ta skade av dem fordi kroppen har mekanismer for å bryte dem ned, skille dem ut eller reparere skader som de forårsaker. Men for enkelte dyr eller små organismer, kan selv svært små mengder være svært farlige.

I større mengder og over tid, kan imidlertid kjemiske stoffer skade helsa vår: for eksempel kan noen av dem øke risikoen for kreft, noen påvirker hormonsystemet i kroppen vår, noen påvirker immunforsvaret, noen kan skade evnen til å få barn, noen kan påvirke evnen til å lære og noen kan være skadelige for fostre. Noen stoffer kan også irritere huden, øynene og luftveiene.

Barn har små kropper som er mer sårbare for slike stoffer enn voksne. Siden stoffene lagres i kroppen og hoper seg opp over tid, er det viktig at de får i seg minst mulig av dem alleredetidlig i livet.

Selv om vi kjenner egenskapene til en rekke kjemiske stoffer, vet vi fremdeles lite om cocktaileffekten av ulike helse- og miljøskadelige stoffer – det vil si hvordan de påvirker oss og naturen i kombinasjon med hverandre.
 
I mange av produktene som inneholder farlige stoffer, lekker stoffene i liten grad ut under bruk. Derimot kan de slippe ut i miljøet ved produksjon eller hvis produktene ikke leveres til forsvarlig avfallsbehandling etter bruk. I naturen hoper de tungt nedbrytbare stoffene seg opp og kan skade den. Stoffer som hoper seg opp i planter og dyr, kan til slutt havne på matfatet vårt.

De 14 verstingstoffene på Erdetfarlig.no er alle stoffer som lett hoper seg opp og lagres i miljøet og i menneskekroppen – blant annet gjennom maten vi spiser.

Når verstingstoffene først er kommet ut i miljøet, tar det lang tid å redusere nivåene igjen. Selv 30 år etter at PCB ble forbudt, utgjør stoffet fortsatt et betydelig forurensningsproblem i Norge og Arktis, og nivåene avtar bare langsomt. PCB er også en av årsakene til at matmyndighetene har gitt råd om å begrense inntaket av fisk og skalldyr fra 31 fjorder og havner i Norge.

 
 

Er produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer farlige å bruke?

De fleste helse- og miljøfarlige stoffene som finnes i forbrukerprodukter vil i liten grad lekke ut når vi bruker dem, men de kan slippe ut i miljøet ved produksjon eller hvis ikke produktene leveres til forsvarlig avfallsbehandling etter bruk. For noen produkter er det imidlertid viktig å ta nødvendige forholdsregler for å unngå å skade helsa vår når vi bruker produktene. Eksempler på dette er maling, lakk, lim og sterke vaskemidler. Slike produkter har faremerker på norsk om forholdsreglene.

Vi utsettes for de farlige stoffene direkte når vi bruker produkter som inneholder stoffene. Indirekte utsettes vi for stoffene gjennom miljøet (på grunn av utslipp fra produksjonsprosesser og avfall som ikke håndteres riktig) fordi stoffene hoper seg opp i næringskjeden. På den måten får vi de farlige stoffene i oss via maten vi spiser, vannet vi drikker og lufta vi puster inn.

Selv om vi kjenner egenskapene til en rekke kjemiske stoffer, vet vi fremdeles lite om cocktaileffekten av ulike helse- og miljøskadelige stoffer – det vil si hvordan de påvirker oss og naturen i kombinasjon med hverandre.


 

Hvorfor er produkter som inneholder verstingstoffene fortsatt tilgjengelige i butikken?

Myndighetene jobber hele tiden med å vurdere hvordan kjemiske stoffer påvirker helsa vår og miljøet. De farligste stoffene blir forbudt eller bruken av dem blir strengt regulert gjennom lovverket.

Men man oppdager stadig nye, farlige stoffer. Arbeidet med å forby eller begrense bruken av stoffene må foregå på internasjonalt nivå for at det skal ha størst effekt. Dette arbeidet tar lang tid. Dermed finnes det til enhver tid produkter på markedet med stoffer som ennå ikke er regulert.

Svært mange av de produktene vi omgir oss med, blir produsert i andre land, for eksempel i Asia, der bruken av farlige stoffer er langt dårligere regulert enn for eksempel i Norge. Dermed kan vi få importerte varer til Norge som inneholder stoffer som ikke er tillatt her. Myndighetene foretar jevnlige kontroller med det som importeres og selges i norske butikker, men dessverre har vi ingen mulighet til å kontrollere alt som kommer inn av produkter til landet.


 

Hvorfor kan et miljømerket produkt også være faremerket?

Det finnes mange ulike merker i butikkene – rene miljømerker, merker for økologiske produkter og merker for rettferdig handel. Svanen og EU-blomsten er de to offisielle miljømerkene i Norge.

Det er stiftelsen Miljømerking som utarbeider kriteriene for at ulike produkttyper skal kunne bli merket med Svanen eller Blomsten. Kriteriene tar utgangspunkt i hva som er mulig å få til med dagens teknologi og på dagens marked. Dermed kan det forekomme mindre mengder av kjemikalier som kan være helseskadelige og som dermed krever faremerker, i svane- eller blomstmerkede produkter. Produktene vil imidlertid aldri inneholde noen av verstingstoffene.

Kriteriene revideres hvert tredje–femte år slik at de stadig blir tilpasset hva som er mulig å få til.


 

Hvorfor er det viktig å kaste riktig?

Det er viktig at farlig avfall og EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall) blir kastet riktig, slik at de farlige stoffene blir riktig behandlet. Da vil ikke lenger de tungt nedbrytbare stoffene hope seg opp i naturen og føre til skade på mennesker eller dyr.

Dersom farlig avfall og EE-avfall ikke blir kastet riktig, kan helse- og miljøskadelige stoffer lekke ut i naturen. Dette kan skje gjennom kloakksystemet hvis vi kaster avfallet i vasken eller toalettet, ved utslipp fra avfallsforbrenning som ikke er tilpasset farlig avfall, eller over tid gjennom vann og fordampning fra avfallsfyllinger.


 

Hvordan jobber myndighetene med å forby eller regulere bruken av de farlige stoffene?

Myndighetene jobber hele tiden med å vurdere hvordan kjemiske stoffer påvirker helsa vår og miljøet. I tillegg jobber vi med å regulere bruken av dem gjennom begrensninger eller ved å forby dem helt.

Fordi svært mange produkter lages i andre land, og fordi forurensningen blir spredd over landegrensene med hav- og vindstrømmer, må arbeidet med å redusere bruken av farlige stoffer foregå både nasjonalt og internasjonalt.

Internasjonalt arbeid med farlige stoffer nytter, men det tar som regel tid å få til internasjonale avtaler og dessuten sørge for at de blir gjennomført. Det er nylig etablert et ambisiøst europeisk system for kontroll av både eksisterende og nye stoffer, REACH, som skal sikre oss mot at vi blir utsatt for for høye nivåer av farlige stoffer.

Myndighetene jobber også med regulering nasjonalt. På noen områder kan det være hensiktsmessig med nasjonale reguleringer, og i tillegg brukes dette gjerne som drivkraft i det internasjonale arbeidet.


 

Hvem jobber med å redusere bruken av de farligste stoffene?

I Norge er det flere myndigheter som jobber med å forby eller regulere bruken av helse- og miljøfarlige stoffer i forbrukerprodukter. For de produktene som omtales på Erdetfarlig.no er det disse som har myndighet:

  • Miljødirektoratet arbeider for å redusere spredning av helse- og miljøfarlige stoffer generelt, mens andre myndigheter har ansvaret for spesifikke områder.
  • Mattilsynet har ansvar for helseskadelige stoffer i kosmetikk, i materialer som er i kontakt med mat og for plantevernmidler.

EU, OECD og FN jobber internasjonalt med regelverk for å begrense bruken av farlige stoffer. Norske myndigheter deltar i ulike arbeidsgrupper under disse organene.

Forskningsinstitusjonene bistår myndighetene med fagkompetanse:

  • Folkehelseinstituttet vurderer de helsemessige konsekvensene av potensielt farlige stoffer.
  • Norsk institutt for vannforskning (NIVA) vurderer de miljømessige konsekvensene av potensielt farlige stoffer – med hovedvekt på vannmiljø.
  • Norsk institutt for luftforskning (NILU) vurderer de miljømessige konsekvensene av potensielt farlige stoffer – med hovedvekt på utslipp til luft.
  • Bioforsk vurderer de miljømessige konsekvensene av potensielt farlige stoffer – med hovedvekt på miljøgifter i jord.

Produsenter, importører og forhandlere plikter å følge regelverket. Alle virksomheter som bruker produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier, omfattes dessuten av substitusjonsplikten. Det vil si at de har plikt til å bytte ut farlige stoffer med mindre farlige alternativer.

Også du og jeg kan, som privatpersoner, være med å påvirke bruken av farlige stoffer i produkter og utslipp av farlige stoffer i naturen – gjennom valgene vi tar når vi handler, hvordan vi kaster avfallet vårt, eller når vi etterspør produkter uten farlige stoffer.

Kommenter gjerne denne artikkelen
 
(e-post vil ikke vises i kommentaren)    
 

Kontrollspørsmål

Hvor mye er 13 + 3?

For å unngå maskinstyrt misbruk, ber vi deg oppgi et tall (ikke bokstaver) som svar på spørsmålet.    

Kommentarer

  • 24.02.2012 (Erdetfarlig)

    Produktet er ikke merket miljøskadelig. At et produkt er etsende er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig for å klassifisere det som miljøskadelig, men dersom store mengder av et slikt kjemikalie slippes ut vil det antakelig medføre akutte miljøeffekter i det aktuelle området. Siden produktet er merket etsende skal rester håndteres som farlig avfall. Problemet er jo at bruken av dette medfører utslipp. Ved bruk av små mengder hos vanlige forbrukere anses det ikke som problematisk fordi det brukes så små mengder at kjemikaliet fortynnes raskt. I virksomheter hvor det benyttes større mengder derimot, er det annerledes. Man kan ikke slippe kaustisk soda rett ut i elv eller sjø. Dette dreier seg om utslipp av prosessvann og da skal det tynnes før det slippes ut. Det skal foreligge en tillatelse fra Fylkesmannen. Kontakt Fylkesmannens miljøvernavdeling i det fylket som vannkraftverket ligger.

  • 20.02.2012 (Jan Gamlemshaug)

    Synes det er merkelig at stoffer som er svært alkaliske ph 10, eks. Kaustik Soda kan brukes til rens av varmevekslere på vannkraftverk for deretter å flushe sodablandingen rett i elven. I følge databladet så er det sterkt etsende og alle rester skal håndteres som farlig avfall.Ved utslipp skal myndighetene informeres...Likevel står det videre i databladet at det ikke blir ansett som miljøfarlig iht gjeldene regelverk ??

Spør om innhaldet i produkta

Ikkje alle produkt har krav om at opplysninger om innhaldet av helse- og miljøfarlege stoff skal angis på emballasjen, men du har krav på å få slike opplysninger om du spør forhandlaren, importøren eller produsenten. Vi har laga ein brevmal slik at du enkelt kan ta kontakt med dei.

Cocktail med bismak

Det er svært sjelden at noen blir syke på grunn av ett enkelt produkt. Det store problemet er at vi utsettes for mange ulike kjemikalier hver dag – fra forbrukerprodukter, fra lufta vi puster og fra maten vi spiser.

Vil ha verstingstoff ut av butikkane

Klif vil ha fleire helse- og miljøfarlege stoff bort fra butikkhyllene, og anbefaler eit forbud mot bruk av bly, mellomkjeda klorparafiner, pentaklorfenol og PFOA i forbrukarprodukt.